20130319

De mest ettertraktede munkene - fra Lutvann og Jørstadmoen

Da Dagens Næringsliv lørdag 2. mars skrev om "Munkene på Lutvann" fikk vi ikke bare lese om en av nasjonens viktigste militære tjenester, Norge fikk også nyheten om at Etterretningstjenesten (E) har søkt om akkreditering av Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) som statlig høyskole, blant annet for at FSES skal kunne tilby bachelorutdanning i etterretning. 


Prosjektleder i søknadsprosessen, Jens Christian Vogt, skrev noen dager senere bloggposten "Munkene på Lutvann, cybertrusler og politipatruljer - Høyskolenes rolle i utviklingen av norsk samfunnsikkerhet" der han innleder med å spørre:
"Forstår storsamfunnet, og spesielt embedsverk og politikere, hvilken rolle Politihøyskolen, Forsvarets Ingeniørhøyskole og - forutsatt akkreditering - Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste vil spille i beskyttelsen av det som er verdt å forsvare?"
Det er et viktig ord i Vogts spøsmål; "storsamfunnet". Jeg tror Forsvaret, representert ved E, har tatt en av de viktigste plassene på kommandobroen i et samfunnssikkerhetsperspektiv ved å gå til det skritt å ville etablere det nye studiet og forskningssenteret Senter for etterretningsstudier (SES). Dette er svært positivt da det vil skape ny kunnskap.
Jeg leser en bekrymring i Vogts spørsmål, en bekymring jeg deler. Jeg er redd embedsverk og politikere vil bruke tid, for mye tid, på å forstå hvor viktig den nye utdannelsen er og hva den kan gi tilbake til samfunnet og det som er verd å forsvare. Jeg frykter også motstand fra krefter i Politiet ovenfor E, vi har sett tilstekkelig maktkamp også etter at terroren traff til at jeg mener frykten er berettiget. 

Det farlige E-ordet

Kan noen gjøre noe for å understøtte verdien av det kommende studiet ved FSES? 
Definitivt. 
Rett nok er etterretning myteomspunnet og mystifisert takket være medias retorikk og ordbruk omkring tjenester som arbeider med slikt, men like mye på grunn av politikere som helst ikke vil si E-ordet fordi det visstnok er ekkelt.

FSES bør få medspillere og støttespillere i storsamfunnet. Virksomheter, både offentlige og private, trenger å forstå og bruke etterretning i egen virksomhet. Jeg hevder, basert på egen erfaring, at å bruke etterretningsmetodikk for å forstå trusselaktører og deres intensjon, kapasitet og kapabilitet gir virksomheter forbedret beslutningsstøtte. 

Ja, jeg hører fy-ordene hagle! Nei, jeg sier ikke at virksomheter skal bedrive ulovlig virksomhet. Jeg sier: Det er mer enn nok informasjon tilgjengelig i det åpne offentlige rom til at man kan lære og forstå noe om trusselbildet, altså om trusselaktørene, deres kapasitet, kapabilitet og deres ønskede sluttsituasjon. Men; man må forstå hvordan slik informasjon kan gjøres nyttig for operasjonen, altså for virksomheten.

De mest ettertraktede

Min påstand er at Sjef FSES sammen med Sjef Cyberforsvaret, Generalmajor Roar Sundseth kommer til å utdanne nasjonens mest ettertraktede ledere og fagfolk. Dette må norsk næringsliv og norsk offentlig sektor forstå.
Baksiden av medaljen for Sjef FSES og for Sjef Cyberforsvaret tror jeg er at deres bachelor-studenter vil bli svært ettertraktet i det sivile samfunn. Det vil få mye å si for den totale samfunnssikkerhet å få slike nyutdannede ut i virksomheter i samfunnet etter endt plikttjeneste. 
Jeg håper Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) godkjenner FSES som statlig høgskole snarest.
Avslutningsvis skriver Vogt: "Samfunnsikkerheten skapes blant annet av mennesker i politiet og i Forsvaret. Disse utdannes ved tre av landets viktigste høyskoler for samfunnssikkerhet; Politihøyskolen, Forsvarets ingeniørhøyskole og, hvis akkrediteringen går i orden, ved Forsvaret skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste."

Jeg er glad Vogt skriver "blant annet", det er en rekke samfunnskritiske virksomheter i Norge. Disse er verd å forsvare, men de må ha kunnskap og kapabilitet innen cyberspace og innen etterretning for å ta kloke og gode beslutninger i sin og i nasjonens interesse.