20121216

Det er vår vakt nå

Kort tid etter terrorangrepet på Norge så min far meg inn i øynene og uttrykte lettelse over at norske soldater sto på bakken i Oslo. I oktober la den 94 år gamle krigeren ned våpnene, jeg sa til ham; "det er min vakt nå far". Han døde som en soldat - med stolthet, i visshet om at han hadde delt, kunnskap og erfaring med de rette, til rett tid.

Ja det er min vakt nå, mitraljøseskytteren holdt på noen hemmeligheter om kampene i Norge i aprildagene helt til sine siste timer, men han visste at det kom en tid for å dele informasjonen, han delte alltid det han mente var rett å dele. Begrepene "responsibility to share" eller "obligation to share" var trolig ikke i hodet hans da han betjente Colt-mitraljøsen våren 1940, men han forsto alltid at det var viktig å dele informasjon med de rette til rett tid, ikke minst dele på erfaring og lytte på  andre med erfaring. Han lærte meg også å lytte til de med en helt annen erfaring enn meg selv, han lærte meg til og med å lytte til mine fiender og motstandere. 

For å unngå misforståelser; "responsibility to share" eller enda bedre slik generalmajor Roar Sundseth, Sjef Cyberforsvaret sier - "obligation to share", betyr ikke at man skal være løsmunnet. Det betyr at man skal dele med de riktige, rettidig og ærlig. "Storm, deling av informasjon er ikke aid, det er trade", sa en god venn av meg forleden. Det er fortsatt sannhet i den gamle plakaten til høyre, men vi får ikke en tryggere nasjon om vi ikke deler kunnskap og erfaring med de som har bruk for den.

De som kjenner meg vet at jeg har ofte har sans for det britene finner på. Forleden kom jeg over en artikkel i Mail Online om nettopp det å ta vare på og benytte erfaring. "Dad's Army' of cyber security experts to be formed to tackle growing threat of website hackers in Britain", jeg lo da jeg så tittelen, men jeg leste med stor interesse hva MoD har i tankene. Rett og slett en cyber-reserve, en reserviststyrke. Britenes kommende "cyber reserve" skal la kunne kalles på når den trengs for å beskytte britenes infrastruktur, "way of life" og støtte Forsvaret i nasjonale cyberkriser. Ikke mindre enn tre forskjellige universiteter skal britene bruke for å trene sine fremtidige cyberbeskyttere. Norge har ikke engeng et cyberuniversitet - kan Høgskolen i Gjørvik bli det kanskje?

Norske politikere og den politiske ledelse i Forsvarsdepartementet bør la Cyberforsvaret gjøre som britene og jeg håper vi slipper se en kamp om revir i cyberdomain. I lille Norge trenger vi tenke utradisjonelt, la oss lære av britenes tankegang, det er vår vakt nå, og britenes tankesett virker klokt. Jeg er glad det er valg snart. God vakt!