20110804

Det er håp, men tør politikerne?

Jeg snakket med min far, den gamle krigeren, to dager etter terrorangrepene på Norge. Han har en egen evne til å se ting i perspektiv den gamle mitraljøseskytteren fra WWII. 48 timer etter angrepene så han meg inn i øynene og sa han var lettet. Han var lettet over å se at Norge faktisk har soldater å sette på bakken når det virkelig gjelder.

Jeg ble også lettet da jeg så Innsatsstyrke Derby HV-02 og Hans Majestet Kongens Garde drive objektsikring i Oslo etter terroranslagene. Jeg trodde ikke det kom til å skje, jeg var redd prinsipprytteri om å ikke bruke soldater på bakken i Norge i fredstid ville slå ut i full blomst. Takk og pris tok jeg feil. Og; Oslos befolkning satte pris på å se soldater på bakken i Hovedstaden. De kom med pizza, de kom med kaffe, de tok soldatene i hånden og takket dem. En baker kom og serverte "hele biutikken". Soldatene ble oppfattet som trygghet for befolkningen. Ikke uventet. Kanskje finnes en forsvarsvilje likevel, også ute blant de som ikke  er en del av Forsvaret.

I mange år har scenarier med terror i Oslo blitt diskutert og trent i staber og avdelinger. I den nasjonale øvelsen "Øvelse Oslo 2006" var terror i Hovedstaden scenariet. Under den øvelsen klarte ikke Politidirektoratet (POD) sammen med Justis- og politidepartementet (JD) å bruke sine telefaxer fort nok. Det tok nærmere fire timer fra bistandsanmodningen ble sendt av Oslo Politidistrikt til anmodningen kom frem. Da bistandsanmodningen kom under "Øvelse Oslo 2006" var den ubrukelig. Da bistandsanmodningen kom under "Øvelse Oslo 2006" hadde Forsvaret på bakgrunn av egen situasjonanalyse vært klar til å løse oppdrag i mer enn seks timer.

Etter hva jeg kan forstå har det gått adskillig fortere og riktigere for seg da det nå ble alvor. Jeg tilskriver dette at sjefen for Politidirektoratet må ha god operativ forsåelse, Politidirektøren synes å ha hatt både vilje og evne til å påse at bistandsanmodningen kom til Forsvaret - raskt.

For å beskytte demokratiet og muliggjøre "mer demokrati og åpenhet" som alle nå bare snakker om, trenger vi politikere som vil gi Politiet, PST og Forsvaret de nødvendige kapasiteter og kapabiliteter til å beskytte nettopp demokratiet.

Min far har fulgt godt med i timen. Han og jeg har diskutert ofte og mye om rikets tilstand, han har hatt en levende interesse for mitt bidrag til Forsvaret. Han følger godt med ennå. Han hadde vært bekymret før terroranslaget. Han er bekymret fortsatt. Jeg deler hans bekymring.
Forsvaret blir mer og mer distrikspolitikk.

Snart kommer vel noen til å foreslå og flytte HV-02 Oslo og Akershus ut av Oslo. Ved hjelp av Excel, og med distriktspolitisk påtrykk, blir jeg ikke overrasket om noen kommer til at det er smart å flytte Oslos største militære avdeling et eller annet sted ut på landet.

Kanskje norske politikere nå våkner opp og forstår at forsvar av Kongeriket Norge ikke er distriktspolitikk. Jeg tror det når jeg ser det.