20091206

Hvem kommer etter oss?

En kald høstmorgen i 1983 møtte jeg Heimevernet. Etter repetisjonsøvelse med 2Bn Brig 5 året før forsto jeg at jeg måtte gjøre mer for Kongen Flagget og Fedrelandet. Det var lett å skjønne at HV var veien videre, militært sett. Siden har jeg gjort mye forskjellig i HV, i dag er jeg stabsoffiser.

Før du leser videre; ta en titt på på Forsvarets egne hjemmesider om Heimevernet, der finner du denne teksten:
Innsatsstyrken - først og fremst

Mobile og fleksible enheter med kort reaksjonstid - for nasjonal innsats.
Styrkene består av 5000 frivillige.

Jeg er stolt av å være en av de 5000 og heldig som har fått anledning til å være en av dem. Ikke minst er jeg heldig som har en arbeidsgiver som ser samfunnsverdien av at jeg er har kontrakt med HV og som i tillegg ser verdien mitt engasjement i forhold til min kompetanseutvikling. Det er givende å gjøre tjeneste sammen med gode menn.

Etter oss 5000 kommer Heimevernets Forsterkningsstyrker, det siste navnet på dem er "Områdestrukturen". Det var i alle fall det vi ble fortalt da HV-reformen traff oss i 2004.

Flere av Forsterkningsområdene / Områdestrukturen er ikke trent på årevis, noen har ikke hatt utstyret fremme siden 2004. Men parkeringsvakter på Landsskytterstevnet skal de være. Jeg skammer meg når jeg ser gode HV-soldater bli kastet bort på denne måten.
Jeg skulle også like å se den nytteverdien samarbeidet med Det Frivillige Skyttervesen har for Heimevernet. I dagens HV påstår jeg at den militære nytteverdien av dette samarbeidet er ikkeeksisterende. Det er  noen tiår siden man målte suksessen av en HV-øvelse i antall hektoliter tomhylser slik en tidligere distriktssjef et sted i Norge gjorde.

Det var HV-stabens Harald Rist Aamoth som i sommer uttalte følgende til norske medier:
- Hvis situasjonen blir den samme i 2010, begynner korthuset å ramle sammen. Det er HV-soldater som ikke har vært i vanlig militær trening siden 2004. I 2006 trente vi 80 prosent av mannskapene. I 2007 litt over 60 prosent, i 2008 rundt 50 prosent. Vi står i fare for å råtne på rot.
Det mest skremmende i det Aamoth videre sa var løftet om at alle skal få øve i 2012 og at det skal være en opptrapping før den tid. Det er skremmende fordi mesteparten av Områdestrukturen ikke skal trene i 2010 heller. Jammen sa jeg opptrapping.

Vi står altså i en situasjon der Områdestrukturen ikke er gripbar og ikke trenbar, den må utdannes før den kan trenes. Så kan den øves og så kan den kanskje brukes. Jeg har snakket med erfarne offiserer som er klare i sin tale: Denne Områdestrukturen må ha en måneds trening før den kan benyttes til noe som helst.

Til HVs 50-årsjubileum hadde jeg gleden av å være med og skrive jubileumsboken Uten forsvar - ingen frihet. Østoppland HV-distrikt 05 fra 1946 til 1996. Det var på denne tiden at det gikk opp for meg at til og med navnet Heimevernet var en belastning for Heimevernet. Det var da jeg forsto at folks bilde av den motvillige HV-soldaten begynte bli en myte og bare det. Jeg begynte å nevne høyt i HV-kretser at Heimevernet måtte bytte navn, uten at jeg hadde noe navneforslag.
På samme tid begynte jeg også å stille spørsmålstegn ved om Landsråd og Distriktsråd har noen operativ militær betydning eller om disse bare kaster bort verdifull treningstid for oss soldater når de skal på sine besøksrunder.
Det var ikke og er ikke stuerent å snakke slik.

Jeg tror at Landsråd og Distriktsråd kan ha sin verdi, men da må disse rådene besettes med gode kvinner og menn som ikke vil fremheve HV som distriktspolitisk virkemiddel. De må være lobbyister og ikke wienerbrødspisere på øvelser. Da kan de bidra som et verktøy for å styrke forsvaret av Norge. I så fall er de medspillere, en kraftfull sådan.

Jeg tilhører de som ga sin fulle tilslutning da HV ble kuttet fra 83.000 mann i 2005 og så videre ned til dagens 45.000 mann. Vi er altså 5.000 gripbare Innsatssoldater og gripbare det er vi. Det har vi vist.

På papiret er det det altså 40.000 HV-soldater til i Områdestrukturen. Fem ganger mer enn Hæren. Men de kan ikke brukes. Landets overlegent største militære enhet på 40.000 soldater er ubrukelige -  ikke fordi de ikke vil, men fordi politikerne har sviktet dem og ikke latt dem få trene.

Det er en militærpolitisk skam.

Det tar en måned å trene de 40.000 til å kunne brukes til noe, deretter må de trenes sine fem dager hvert år. I tillegg må vi Innsatssoldater trene våre 25 dager i året. Det er en utopi å tro at dette vil skje. Jeg tror ikke det er det HV trenger heller.

Jeg har derimot tro på en økning av Innsatsstyrkene, opp til et sted mellom 5.000 og 8.000 mann med 25 døgns trening i året. Bak denne Innsatsstyrkestrukturen trenger vi en Områdestruktur på tilsvarende størrelse, den vil være trenbar. Dette forutsetter at dagens budsjettnivå opprettholdes til HV og at det ikke kuttes når mannskapstallet reduseres.

Et av grepene som må til er å kutte ned på antall HV-distrikter, jeg tror ikke det er behov for mer enn den håndfull  regionsdistrikter vi har i dag.

Kjære landets firehundreognoenogtedve ordførere, fylkesmenn og Stortingspolitikere: HV er ikke noe distrikspolitisk virkemiddel, ikke er vi hjelpekorps eller parkeringsvakter heller. Sivilforsvaret er bedre egnet til å slukke branner og pumpe vann. Vi er ikke et leketøy dere kan sole dere i glansen av 8. mai eller når dere har være på besøk på en øvelse. Vi er en militær enhet og vi er stolt av det.

Det er på tide vi får nytt navn, kanskje Nasjonalgarden rett og slett.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar